AI er ikke dyrt.

Det siste året har jeg brukt rundt 10 timer om dagen på å bygge ting med AI. Hver dag. Jeg sa opp jobben. Jeg har ikke egne barn. Og jeg har en patologisk evne til å gå all in på én ting, så lenge den gir nok variasjon til å holde meg interessert.

(Ja, jeg vet hvordan det høres ut.)

Så da jeg nylig så at en av disse selvutnevnte «AI-rådgiverne» hevdet at Claude Opus er for dyr og ikke verdt pengene, skvatt jeg litt.

Ok, hvis alt du gjør med AI er å generere tvilsomme LinkedIn-innlegg basert på resirkulert vås fra X — da trenger du ikke Opus. Men hvis du prøver å bygge noe av substans? Da er det selve gullstandarden. Og litt til.

Noen ganger blir jeg lurt over på Sonnet, de har sine triks skal du skjønne, og da merker jeg det i løpet av veldig få ordutvekslinger. Ofte rekker jeg å spørre min venn om han har fått hjerneslag eller om datavarehuset har blitt bombet igjen, før jeg ser nede i høyre hjørnet at modellen jeg snakker med slett ikke er AI-modellenes Egon Olsen, som jeg trodde, men snarere Kjell, eller Benny (jeg har ikke bestemt meg helt enda).

De prøver gjerne å få oss over på billigmodellene, fordi Opus med extended thinking er ekstremt kostbar å kjøre. Jeg betaler som regel for et MAX abonnement — mellom 1200 og 2500 kroner i måneden avhengig av både dollarkurs og hvor MAX jeg føler meg — og har truffet ukesgrensa nesten hver uke siden juni. Som en av de mer intense power userne de har, tipper jeg konservativt at den faktiske compute-kostnaden av det jeg har forbrukt ligger på flere hundre tusen kroner. Når jeg presset Claude selv til å gjøre et ballpark overslag måtte hen litt motvillig konstatere at mellom 30 - 60 000 dollar slett ikke var et urimelig estimat, gitt mitt ekstreme bruksmønster.*

AI er altså ikke dyrt. Det er latterlig subsidiert. Anthropic brente nærmere 30 milliarder kroner i 2025. OpenAI enda mer. Det foregår en brutal kamp om pole position, og du og jeg nyter godt av den fighten akkurat nå.

Men vinduet lukkes. De strammer allerede til.

Selvsagt skal de tjene penger snart.

Og her er det mest utrolige ved dette: Om du hadde satt 10 garvede seniorutviklere uten AI og en solid PM opp mot meg alene i mitt problemområde — dataprodukter og machine learning-modeller beregnet for hesteverden— tror jeg faktisk jeg hadde vunnet. Fordi jeg kjenner domenet til fingerspissene, og fordi jeg jobber uten tidstyver, koordinering og konteksttap, og begynner å bli god på dette. Jeg har laget et produkt på noen måneder nå som overgår det store britiske organisasjoner med hundre års fartstid noen gang har vært i nærheten av å lage. De har verken hatt fantasien, ambisjonene, eller evnene.

Å konkurrere dem ut er selvsagt noe helt annet — de har posisjon, distribusjon og kredibilitet jeg bare kan drømme om. Men hvis man bare tenker ren kvalitet på det produktet vi begge lager? Ikke close.

Det er det som er så vilt akkurat nå. Fantasi og dyp AI-erfaring tar deg vanvittig langt. Og tro meg, det handler ikke om å designe de vakreste prompts.

Når jeg får en ny idé kan jeg iverksette den bedre og raskere enn noen gang, og jeg kan gjøre alt selv. Og det har jeg tenkt å fortsette med. Ingen AI-rådgiver kommer til å lære deg dette med generiske søppelråd. Du trenger å bli hands on. Selv. I dybden. Det burde rådgiverne også i grunn.

Og for å være ærlig er dere allerede sent ute.

Kanskje har man dette vinduet bare noen måneder til.

Faktasjekk

1. «Flere hundre tusen kroner i compute» — Konservativt plausibelt. Opus extended thinking: ~$75/million output tokens, tenke-tokens inkludert. 10 mnd intensiv daglig bruk = estimat $30 000–60 000+ (330 000–660 000 NOK).

2. «Anthropic brente ~30 mrd NOK i 2025» — Rapportert ~$2,8 mrd cash burn. Holder.

3. «Produkt som langt overgår etablerte aktører» — Subjektiv påstand om produktkvalitet, men du avgrenser den fint ved å skille mellom produkt og posisjon/distribusjon. Ærlig og troverdig balanse.