Enron og selskapsverdier

Dette innlegget ble publisert på LinkedIn den 14. januar 2026 og er det andre av tre innlegg i en liten mini-serie basert på masteroppgaven min "Most Steps Wins" fra 2016.

Forrige uke skrev jeg om triggerhappy menn og om hvordan grupper ofte klamrer seg til den første ideen som virker «god nok».

Men jeg var kanskje litt urettferdig.

Dette fenomenet gjelder nemlig ikke bare triggerhappy menn.

Det gjelder alle ekstroverte.

Rett skal være rett.

I kreativitetsforskningen kalles fenomenet «valens». Det handler om at grupper knytter seg til den første ideen som får nok positive bemerkninger til å passere en mental terskel for «akseptabel».

Det skal ikke mange nikk og «ja, det høres bra ut» til før gruppen har bestemt seg, selv om ingen rundt bordet egentlig synes det er en veldig gode idé.

Og hvem er det som nikker først og mest og aller ivrigst? Hvem er det som IKKE KLARER å unngå og fylle rommet med varme og entusiasme før noen i det hele tatt har rukket å tenke seg om?

Nettopp.

De ekstroverte.

Dere vet hvem dere er.

*Hytter med nevene*

Visste dere forresten at Enron – ja, svindel-Enron – hadde «integritet», «respekt» og «kommunikasjon» som sine offisielle selskapsverdier?

Jeg tipper nær halvparten av norske selskaper kan kjenne seg litt for godt igjen der. Med "Selskapsverdier" kokt sammen en sen kveld på Kvitfjell eller Hafjell eller Skeikampen eller noe lignende, i alle tilfeller et sted der banketten fristet mer enn post-its og flip-overs.

Og det det er bankett på trappene blir man selvsagt ekstra fort enig.

Så tittet noen ut vinduet, og vipps hadde man funnet navn på de nye møterommene også. Møterom Utsikten. Møterom Fjelltoppen. Møterom Skeikampen.

For en produktivitet. For en ROI på en ledersamling!

Eller «the illusion of group productivity», som det så treffende heter i forskningen.

Most steps wins.