Om triggerhappy menn

Dette innlegget ble publisert på LinkedIn den 7. januar 2026 og er det første av tre innlegg i en liten mini-serie basert på masteroppgaven min "Most Steps Wins" fra 2016.

Vi må snakke litt om triggerhappy menn.

Du kjenner typen.

Utålmodig. Dominerende. Impulsiv. Selvsikker. Han som tar avgjørelser på mandags morgen før du har rukket å svelge kaffen.

Og ofte så funker det.

I oppgangstider er konsekvensen av å gjøre ingenting ofte verre enn å gjøre dårlige ting. Man lærer jo på veien.

Men det finnes en bakside.

For ti år siden skrev jeg en masteroppgave om høykreative team med tittelen «Most Steps Wins». Hovedpoenget var enkelt: Ekte kvalitet krever flere runder tilbake til tegnebrettet enn det som er vanlig.

Ingen snarveier.

Forskningen viste at grupper ofte klamrer seg til den første ideen som virker «god nok», og at det skal overraskende lite til for å nå dette minimumsnivået. Og hvis maktbalansen er skjev? Da er det HIPPO, "The Highest Paid Person's Opinion", som dominerer.

Ikkje braaaa.

NRKs dokumentar om Oljefondet demonstrerte et viktig poeng her.

Nicolai Tangen virker på mange måter som selve arketypen av den triggerhappy mannen – utålmodig, dominerende, impulsiv, selvsikker.

Heldigvis utstyrt med gode instinkter, det utgjør et hav av forskjell.

Men den kanskje største forskjellen?

Han virker å ha utviklet motkrefter til sin egen iboende tendens. Selv om urinstinktet ganske tydelig var frustrasjon i møte med kritikk, hadde han skapt en kultur der folk turte å si sin mening allikevel.

Så stod de litt i ubehaget.

Før han innrømmet, gjerne bare to minutter etter, at «fy f***, det var bra dere stoppet meg der, det hadde jo gått helt galt det der».

Det er for meg helt glimrende ledelse.

Og trolig alt som kreves for å få det beste ut av triggerhappy menn.

For vi er jo definitivt mange som bør lære litt av disse myteomspunne skikkelsene, også.